Jotul I 620 Série Manuel D'utilisation page 11

5.4 Skorstein og røykrør
• Ildstedet skal tilknyttes skorstein og røykrør godkjent for
fastbrenselfyrt ildsted med røykgasstemperatur som angitt
i «2.0 Tekniske data».
• Skorsteinstverrsnittet
røykrørstverssnitt. Bruk gjerne «2.0 Tekniske data» ved
beregning av riktig skorsteinstverrsnitt.
• Flere fastbrenselfyrte ildsteder kan tilknyttes samme
pipeløp dersom skorsteinstverrsnittet er tilstrekkelig. Se "2.0
Tekniske data".
• Før det tas hull i skorsteinen, bør ildstedet prøveoppstilles
for riktig avmerking for plassering av ildsted og hull i
skorsteinen. Se fi g. 1 for minimumsmål. NB! Dette gjelder
ikke for installasjon i grue.
Ved bruk av røykrørsbend med vinkel mindre eller lik 45 o ,
•
er det ikke krav til feieluke. Ved større vinkel enn 45 o ,
brukes røykrørsbend med feieluke for å sikre feiemulighet.
Vær obs på at det er særdeles viktig at tilslutninger har en viss
fl eksibilitet. Dette for å forhindre at bevegelser i installasjonen
fører til sprekkdannelser.
NB! En korrekt og tett tilslutning er meget viktig for
produktets funksjon.
Det må ikke overføres vekt fra peiskonstruksjonen til skorstein.
Peiskonstruksjonen må ikke hindre skorsteinens mulighet for
å kunne bevege seg, og må ikke forankres til skorsteinen.
Anbefalt skorsteinstrekk, se «2.0 Tekniske data». Ved for
høy trekk kan man installere og betjene et røykrørsspjeld for å
regulere ned trekken.
5.5 Skorsteinens funksjon
Skorsteinen er ildstedets motor og helt avgjørende for
funksjonen til produktet.
Skorsteinstrekk og forbrenningsprosessen
Skorsteinstrekken gir et undertrykk i produktet. Dette
undertrykket fjerner røyken fra produktet og suger luft
gjennom forbrenningsluftspjeldet til forbrenningsprosessen.
Forbrenningsluften bidrar også til glasskyllingen, dvs. at den
holder glasset rent for sot.
Temperaturforskjeller
Skorsteinstrekken oppstår som følge av temperaturforskjellen
inne i og utenfor skorsteinen.
temperaturforskjellen er, desto bedre blir skorsteinstrekken.
Det er derfor viktig at skorsteinen oppnår driftstemperatur før
luftventilene justeres ned for å begrense forbrenningen (en
murt skorstein trenger lengre tid før den når driftstemperatur
enn en stålskorstein).
Drift under forskjellige vær- og vindforhold
Vindens innvirkning på skorsteinen kan ha stor innfl ytelse på
hvordan ovnen reagerer under de forskjellige vindbelastningene.
Det kan være nødvendig å justere lufttilførselen for å oppnå en
god forbrenning.
På dager da det på grunn av vær- og vindforhold er dårlig
trekk i skorsteinen, er det ekstra viktig å oppnå driftstemperatur
så raskt som mulig. Da er det viktig å oppnå fl ammer raskt.
Tips! Klyv veden ekstra fi nt, bruk en ekstra opptenningsblokk osv.
NB! Etter en lengre stillstandsperiode er det viktig å kontrollere
at det ikke er blokkeringer i skorsteinsrøret.
må minimum være
Jo større denne
Advarsel mot overfyring
Ildstedet må aldri overfyres
Ildstedet er utviklet og testet for bruk på nominell effekt på
lik
9kW. Dette tilsvarer en forbrenning på ca 2,8 kg ved pr time.
Maksimum ved pr. ilegg er 3,1 kg/h (3-4 kubber pr. gang).
Viktig!
• Fyr aldri med fullt åpen opptenningsventil over tid. Et
sikkert tegn på overfyring er at produktet får glødende
punkter. Reduser da luftventilinnstillingene øyeblikkelig!
• Ved mistanke om for høyt/dårlig trekk i skorsteinen, må det
søkes fagkyndig hjelp for utbedring.
Lukt under innfyring
Under første gangs oppfyring kan ildstedet gi fra seg en
irriterende gass som kan lukte noe. Dette er fordi lakken
tørker. Gassen er ikke giftig, men det bør foretas en skikkelig
utlufting av rommet. Fyr med god trekk til samtlige gasser har
brent ut - til verken røyk eller lukt merkes mer.
5.6 Krav til brensel
Vedkvalitet
Hugging og lagring
• Alle treslag kan brukes som brensel. Generelt er de harde
treslagene best å fyre med, f.eks. bøk eller ask, som
brenner jevnt og gir lite aske. Andre treslag som lønn, bjørk
og gran er også utmerkede alternativer.
• Den beste veden får man når treet hugges, sages og
kløyves før 1. mai.
• Lengden på veden bør tilpasses brennkammeret. Det
anbefales å lage kubber med diameter på 6–10 cm og 10-
20 mm kortere enn brennkammeret, slik at det blir plass
til luftsirkulasjon. Hvis kubbenes diameter er større, skal
veden kløyves før bruk. Kløyvd ved tørker raskest.
• Den kappede og kløyvde veden skal lagres tørt i 1 til 2 år
før den er tilstrekkelig tørr.
• Det er en god idé å oppbevare veden i romtemperatur et
par dager før den brukes.
Fuktighet
For å unngå miljøproblemer og for å få best mulig fyringsøkonomi,
skal veden være tørr før den brukes som brensel:
• Veden kan maksimalt inneholde 20 % fuktighet.
• Den beste virkningsgraden oppnås ved en fuktighet på
15–18 %. En enkel måte å kontrollere fuktigheten til veden
på, er å slå vedkubbene mot hverandre. Hvis veden er
fuktig, høres en stump lyd.
• En stor del av varmen går med til å fordampe vannet hvis
veden som brukes, er for fuktig. Vedovnen kommer derfor
ikke opp i temperatur og avgir derfor heller ikke varme til
rommet. Dette er uøkonomisk, i tillegg til at det setter seg
sot på glasset, i brennkammeret og i skorsteinen. I tillegg
forurenses miljøet ved fyring med fuktig ved.
NORSK
11